Du koser deg ved frokostbordet, drikker kaffen din og blar i morgenavisen. Da ser du plutselig en annonse der en gammel herregård er til salgs for en utrolig rimelig pris. Du ringer telefonnummeret i annonsen og avtaler et besøk allerede samme kveld.

Når du kommer dit, treffer du selgeren, en gammel, senete mann. Sammen titter dere opp på den imponerende bygningen. Når du spør hvorfor prisen er så utrolig rimelig, svarer selgeren at huset er til salgs på én betingelse. «Hvis du kommer deg velberget gjennom visningen, er huset ditt! Men jeg må gjøre deg oppmerksom på at mange før deg mislyktes.»

«Hva skjedde med de andre?», spør du selgeren. Men i stedet for å svare, snur mannen seg bort og sier ingen ting.

På tross av selgerens merkelige reaksjon, går du med på betingelsen. På den ene side er du fascinert av huset, og på den annen side har du lenge hatt lyst på en spennende opplevelse. Selgeren gir deg husnøkkelen, og går mumlende sin vei. Det eneste du skjønner, er noe om «disse fordømte søstrene». Med en kriblende følelse i magen går du opp trappen til det imponerende huset og inn døren.

Bak deg smekker døren igjen. Når du snur deg, kan du knapt tro det du ser: Husdøren er forsvunnet! Du lar hånden gli over veggen og finner overhodet ingen spor etter en dør. Kan det være det selgeren mente? Forvirret ser du deg rundt i den store entreen, og fra første øyeblikk er du fascinert av det du ser. På tross av det med den manglende døren går du rundt i huset og kikker på rom etter rom. Fra kjøkkenet til stuen, forbi vinterhagen, opp til det støvete loftet, ned i vinkjelleren og til slutt også inn i garasjen. For hvert rom blir du mer og mer forbauset, og du glemmer tiden fullstendig. Plutselig skvetter du! Var det en lyd? Ja, klokken i kirketårnet slår hver hele time.

1 – 2 – 3 – 4 – 5 – 6 – 7 – 8 – 9 – 10 – 11 – 12.
Stillhet.
Men så er det noen lyder igjen.
Stemmer.
Stemmer som kommer nærmere.

Vettskremt sniker du deg bort til trappen og kikker ned i entreen. Det du ser, gjør at blodet ditt nesten fryser til is. Du kan ikke tro det du ser, og du blir nesten gal av redsel og spenning: Der nede står to spøkelsesaktige figurer og snakker sammen. Nei, de krangler! To spøkelser med langt, blondt hår og kledd i festklær.
Litt av et syn! Du vil rømme og gjemme deg i et av de mange rommene, men en av de to spøkelsesdamene oppdager deg.

Hun svever opp trappen og kommer bort til deg. Du klarer ikke bevege deg, du er som lammet av sjokk. Men i stedet for angrepet du venter på, snakker spøkelset til deg på en vennlig og ytterst høflig måte:

«God aften, unnskyld forstyrrelsen. Min søster og jeg hadde nok en gang en uoverensstemmelse. Huff, hun er alltid så ekkel. Men nå glemmer jeg helt oppdragelsen min! Jeg har jo ikke presentert meg. Mitt navn er Hildegard von Rauensberg, og den damen der heter Gertrud-Luise med samme etternavn. Vi er tvillinger. Vi har nå levd i dette huset i 99 år, og fra første dag av har denne personen prøvd å hindre meg i å være lykkelig.» Du tar mot til deg og sier spakt: «Og … og, eh, hmm, hva hadde gjort deg lykkelig?».

Vennlig, men bestemt, svarer spøkelset Hildegard: «Det hadde gjort meg lykkelig om herr Alois von Welfenstein hadde forelsket seg i meg og vi hadde giftet oss, men hittil har Gertrud-Luise alltid klart å forhindre det.»

«Og hva kan man gjøre med det, da?», spør du.
«Ved hjelp av en trylledrikk håper jeg å erobre min tilbedtes hjerte, så han velger meg. Men i ren ondsinnethet har min sjalu søster gjemt de til sammen seks ingrediensene for denne elskovsdrikken rundt omkring i huset, og jeg kan ikke finne dem, altså. Jeg har lett i mange år, men det er lenge siden jeg ga opp håpet.»

«Kanskje jeg kunne vært behjelpelig med å finne ingrediensene?», spør du forsiktig.

«Det kunne du virkelig. Og enda mer. Skulle du lykkes med det, og finner du alle de seks ingrediensene til drikken, lover jeg at Gertrud-Luise og jeg vil forsvinne herfra, og du kan velberget forlate dette huset.» Hun ser alvorlig på deg og legger til: «Og virkelig først da!» Deretter forsvinner begge spøkelsene.

Fullstendig forvirret setter du i gang med å lete. Du går gjennom rom etter rom uten å finne noe brukbart. Du skjønner at du ikke vil klare dette ved bare å lete. Du vet jo ikke engang hva du leter etter – hvordan disse ingrediensene overhodet ser ut. Finnes det et system, eller kanskje en gåte, som kan vise deg veien?
«Kommer jeg med velberget ut av huset igjen hvis jeg finner de seks ingrediensene? Kanskje døren dukker opp igjen da? Og hva skjer hvis jeg ikke lykkes, er jeg da fanget her for evig og alltid?»

Og med alle disse spørsmålene i hodet, oppdager du plutselig noe! …
Er ikke det noen merkelig symboler? Bokstaver? Ord? Ting man kanskje kan kombinere? Og sannelig: i hvert rom oppdager du fire gåter! Fordi du håper og tror at ingrediensene dukker opp når du løser gåtene, setter du i gang med å gruble …

• Bildet på esken er forskjellig fra puslespillmotivet – I hvert puslespill er det gjemt fire gåter
• Løsningen på de enkelte gåtene skjuler seg på kanten av koordinatsystemet
• De riktige løsningssymbolene på kanten krysser hverandre (danner et snittpunkt), slik at du kan oppdage løsningsdelen med den mystiske ingrediensen i hvert rom
• Løsningsdelen fra hvert av puslespillene utgjør 1/6 hver av hele løsningen
• Hele løsningen finner du ved å sette sammen se seks løsningsdelene fra de enkelte rommene